Vitamin D er også viktig å opprettholde et normalt immunforsvar og for normal celledeling. Mye tyder på at vitaminet i tillegg kan ha en rekke viktige funksjoner, blant annet i forbindelse med forebygging av sykdom, som foreløpig ikke er helt klarlagt. Vitamin D produseres i huden når huden utsettes for solens stråler. Dette skjer ved at kolesterol omdannes til kolekalsiferol (vitamin D3) når huden utsettes for UVB-stråler. Mange kosttilskudd inneholder også kolekalsiferol, som må omdannes til aktive versjoner av vitamin D (kalsitriol) i kroppen. I tarmen tas vitamin D opp fra kosten og fra kosttilskudd. I vinterhalvåret har vi lite sollys i Norge, og derfor må vi passe ekstra godt på at vi får nok vitamin D fra andre kilder. I det norske kosthold utgjør fet fisk som laks, makrell, sild og ørret, samt fiskerogn, i tillegg til tran, margarin tilsatt vitaminer, smør og melk (NB! Noen melketyper er tilsatt ekstra vitamin D) de viktigste kildene for vitamin D.
Utsatte grupper
Barn og eldre er mest utsatt for å få for lite vitamin D. Begge disse gruppene har behov for dobbelt så mye vitamin D som voksne. Barn er utsatt fordi de vokser og skjelettet skal utvikle seg. Tidligere var sykdommen rakitt («engelsk syke») utbredt hos barn som følge av mangel på vitamin D. Sykdommen fører til at skjelettet blir svakt og at knokler ikke utvikles normalt. I dag er det sjelden å se alvorlig mangel på vitamin D hos barn, men barn med mørkere hud og barn av vegetarianere kan få rakitt. Det er viktig å merke seg at grønnsaker og frukt ikke inneholder vitamin D, og at tilskudd derfor er svært viktig hvis man holder seg til et vegetarisk kosthold.
Hos voksne kan mangel på dette D-vitamin resultere i for lite kalsium i skjelettet. Dette vil føre til svakt og deformert skjelett. Eldre trenger mye vitamin D fordi eldre hud har en redusert evne til å produsere vitaminet, samtidig som de taper ekstra mye kalsium fra skjelettet. Mangel på vitamin D kan føre til økt risiko for beinskjørhet og beinbrudd i den eldre befolkningen.
I Norge ser man at personer med mørk hud kan få mangel på vitamin D på grunn av mangelen på sollys.
Små barn, eldre og andre som er mer tildekket når de er ute, får mindre sollys og vitamin D via huden. Personer som er sengeliggende eller av andre grunner lite ute i sollys bør ta tilskudd av vitamin D.
Tilskudd anbefales
For å få nok D-vitamin i høst- og vintermånedene må de aller fleste av oss ta tilskudd i form av tran, multi- vitaminer eller vitamin D-dråper. Norske helsemyndigheter anbefaler at alle tar tilskudd av vitamin D i form av tran eller vitamin D-dråper fra 4 ukers alder. Det anbefales å spise fet fisk 2-3 ganger i uken. For de som ikke gjøre det anbefales daglig tilskudd i form av tran, vitamin D-dråper eller annet kosttilskudd med vitamin D.
Dersom du tar flere typer kosttilskudd bør du være bevisst på ikke å få i deg mer vitamin D per dag enn det som er anbefalt.
Ved påvist D-vitaminmangel kan legen skrive ut legemidler med reseptpliktige varianter av vitamin D (ergokalsiferol- D2, alfakalsidiol og kalsitriol).
Anbefalinger for daglig inntak av vitamin D
D-vitamin: Anbefalt inntak er 10 mikrogram (µg) per dag for barn i alderen 0–11 måneder.
Anbefaling
- Barn som ammes, bør få tilskudd av D-vitamin fra ca. en ukes alder. D-vitamin kan gis i form av D-vitamindråper.
- Barn som får morsmelkerstatning, behøver ikke tilskudd av vitaminer, mineraler eller fettsyrer, og bør ikke få slikt tilskudd.
- Barn som delammes, bør også få tilskudd av D-vitamin, men mengden kan reduseres avhengig av hvor mye morsmelkerstatning barnet får.
- Tran anbefales ikke det første leveåret.
Kilder: Helsedirektoratet